I dagens vestlige verden er man ganske opptatt av å opprettholde en sunn livstil. Diverse treningskjeder, riktig kosthold, kule sportsklær, nye, ulike sportsgren blir mer og mer populære. Det å være sunn og sporty er blitt en moderne trend.Norge er selvfølgelig ingen unntak. Tvert i mot, kan man si at denne tendensen er mye mer utviklet i Norge enn i mange adre land. Den første tanken som faller i hodet når man hører diverse utsagn angående den relativt nye utviklingen, er at dette er en riktig eller til og med nødvendig progresjon. Men på en annen side, er vi kanskje nødt til å inrømme at denne livsstilen kan opprettholdes kun dersom man lever et bekymringsløst liv. Man kan ”ha råd” til å være sporty bare hvis en er materielt sikret her i livet. Det er nesten en forutsetning at både du og familien din har noe mat i kjøleskapet, at alle dere har noen klær, pluss at det finnes noe på bankkontoen din, hvis du har tenkt å abonere på en eller annen ny, trendy treningssenter som har blitt åpnet rett rundt hjørnet ved det elskede kontoret ditt. Ola Nordmann er nok ikke fullt klar over at det å være sunn og sporty er en nokså luksuriøs greie.Jeg tviler sterkt på samme situasjon pågår i den tredje verden. Jeg tror nok ikke at det ville vært vanlig å se en eller annen Anwar ta seg en joggetur i slummen av Mumbay i rushtiden. Eller at de starter en ny treningskjede i utkanten av Mogadishu. Det ville vært nokså uvanlig hvis flere kvinner fra en sultende stamme i Mosambik hadde plutselig bestemt seg for å spise kun sunn mat. Ikke det at de driver ikke med sport eller sunne tendenser i den tredje verden, de gjør sikkert det der også, men jeg tror at det dreier seg om en liten brøkdel av befolkningen. Spesielt hvis man skal sammenligne dette med vår velferdsstat Norge.